180 russ har sammen komponert et verk som urframføres i Oslo konserthus av Oslo-filharmonien. Russen er avgangselever i musikk, og noen av dem er fra Steinerskolen i Bærum og fra Oslo By-Steinerskole. De deltar i prosjektet "ung.kom", og er blitt veiledet av profesjonelle komponister fram til et ferdig musikkverk, som framføres av Norges fremste orkester under ledelse av dirigenttalentet Håkon Daniel Nystedt (29).

Tar avstand. Steinerskolene bruker ikke klarsynte i noen deler av sin praksis. En undersøkelse Steinerskoleforbundet har gjort i skolene, viser at ingen av Norges 35 steinerskoler bruker klarsynte som rådgivere i forbindelse med elever eller vil tillate at så skjer i deres skole. Skolenes holdning er at enhver bruk av rådgivere i forbindelse med enkeltelever skal være avtalt og i samforstand med elevens foreldre, og at en eventuell bruk av klarsynte må være foreldrenes eget valg og foregå i privat regi utenfor skolen.

Årets vinner av beste Internasjonale Uke i forbindelse med Operasjon Dagsverk er Steinerskolen i Bærum. Prisen består av 50.000 kroner og et diplom.

Svar på kritiken av utvärderingen av svenska waldorfskolor i Kristin Sandbergs och Trond Kristoffersens bok "Det de ikke forteller oss. Steinerskolens okkulte grunnlag".

Av Bo Dahlin, forskningsledare vid Rudolf Steinerhöyskolen i Oslo og Professor i pedagogik vid Karlstads universitet, Karlstad

Arbeidet med utformingen og innføringen av et felles europeisk mappesertifikat (EPC) er nesten avsluttet. Det foreligger per i dag i form av en tredelt fysisk mappe og en veiledning for hvordan gjennomføre portfolioarbeid i skolene. Om kort tid vil retningslinjene foreligge på norsk, og bli gjort tilgjengelig for de norske Steinerskolene.

Av Frode Andersson, Steinerskolen i Vestfold, EPC/Comenius-partnerskole

Steinerskolen i Stavanger markerer 30-årsjubiléet med kulturuke og diverse arrangementer. En større publikasjon med historiske tilbakeblikk deles ut alle skolens venner og bekjente.

I et VG-oppslag 08.mars 2010, påstås under tittelen "Steinerskolene skal lære uten data" igjen at Steinerskolens elever ”slipper dataundervisning”. Videre sies det at ”Steinerskolenes vegring mot data de første skoleårene egentlig begrunnes i Rudolf Steiners skrifter om at tidlig omgang med tastaturer og teoretisk kunnskap kan gi hjerteproblemer og annen fysisk sykdom senere i livet.”

Av Gottfried S. Fjeldså

Påstanden om at Steinerskolene er religiøse skoler og seiler under falsk flagg er meningsløs tale fra et juridisk synspunkt. Lovgiver har definert kategorien religiøse skoler på en slik måte at Steinerskolen uansett faller utenfor. Bjørn Brodwall (jurist) og Svein Bøhn (konsulent i Steinerskoleforbundet) redegjør i det følgende for hvorfor en Steinerskole i lovens forstand like lite blir en religiøs skole som den offentlige skolen, som bygger på de humanistiske verdier (som for øvrig ikke står i kontrast til steinerskolenes verdisyn).

Norske legers forening for antroposofisk medisin (NLFAM) ønsker i den forbindelse å komme med følgende uttalelse: NLFAM tilbakeviser påstanden om at antroposofiske leger nekter å vaksinere mot meslinger eller andre barnesykdommer. Det stemmer heller ikke at vaksinasjonsdekningen i Steinerskolene er spesielt lav. Det store flertallet av steinerskoleelever har fulgt det vanlige vaksinasjonsprogrammet. Kun et mindretall har valgt bort enkelte vaksiner eller velger å ta disse på et senere tidspunkt, og bare noen ytterst få tar ingen ellers svært få vaksiner.

Vaksinasjon mot meslinger er et rent helseanliggende og derfor skolen faglig uvedkommende. Det er foreldrenes eller foresattes ansvar og rett å la sine barn vaksinere eller la det være. Vaksinasjonsskepsis finnes i en rekke miljøer og med flere typer begrunnelser.

Utvidet versjon av kronikk i Dagbladet 5.mars 2010 av Anne-Mette Stabel, lektor ved Rudolf Steiner Høyskolen og stipendiat ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

I boken Det de ikke forteller oss – Steinerskolens okkulte grunnlag av Kristin A. Sandberg og Trond K. O. Kristoffersen som er gitt ut på Cappelen Damm forlag i februar 2010, gir forfatterne en svært ensidig fremstilling av steinerpedagogikken og av steinerpedagogers forhold til antroposofien. Selve temaet er viktig, men det finnes mange nyanser som ikke kommer frem i boken. Jeg vil derfor gjerne kommentere noen aspekter ved deres behandling av temaet, kildebruken og de slutningene de trekker. Jeg vil også peke på noe av det som ikke kommer frem i boken, men som jeg tror en annen og mer fordomsfri undersøkelse ville kunne ha brakt frem.

Om antroposofien - inspirasjon og kritisk tolkning, et bidrag av av Arve Mathisen, mars 2010.

I boken ’Det de ikke forteller oss, Steinerskolens okkulte grunnlag’ hevder Kristin A. Sandberg og Trond K. O. Kristoffersen at dagens norske steinerskoler er livssynsskoler med okkulte hensikter. Disse hensiktene holdes i følge forfatterne skjult. I stedet presenterer steinerskolene seg som kreative, praksisrettede, økologiske og progressive. Utvalgte sitater fra Rudolf Steiners verk skal vise at bak utsagn om ’learning by doing’ og ’hjertets, håndens og hodets læring’ skjuler det seg et ønske om åndelig påvirkning. Forfatterne trekker også frem eksempler fra steinerskolenes praksis for å underbygge sine påstander.

I forbindelse med utgivelsen av "Det de ikke forteller oss. Steinerskolens okkulte grunnlag" av Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen, tillater Steinerskoleforbundet seg å komme med noen punktvise kommentarer.

Willy Dahl, litteraturprofessor og forfatter fra Bergen, publiserte en kronikk i Bergens Tidende søndag 21.2.2010. Der omtales steinerskoleelevene som han har møtt i forbindelse med sitt virke som lektor ved Bergen Katedralskole.

Vi har nå gleden av å få lov til å gjengi den fornøyelige kronikken i sin helhet, og inviterer leserne herved til en liten passiar om Steinerskolens egenart og det problematiske omkring nasjonale prøver for en skole som er et alternativ til den offentlige skolen! Alt sammen sett gjennom øynene fra en utenforstående.

Nettavisen Minerva og Civita publiserte en artikkel under tittelen ”Friskoler: Sulteforing av privatelever”. Her beskriver Mathilde Fasting, idhistoriker og siviløkonom, at ”dagens finansiering av private skoler tvinger elevene til å leve på kakelotterier der de både baker kakene og kjøper loddene.” En treffende karakteristikk for situasjonen for Steiner- og sikkert mange andre skoler utenfor det offentlige systemet, vil mange hevde.

Våren har to nye bøker om Steinerskolen å by på. Begge lanseres i februar og begge retter et kritisk søkelys på Steinerskolene. Mens den ene utgivelsen konkluderer med at Steinerskolene er liv laga, konkluderer den andre med det motsatte.