Forfatteren påpeker det paradoksale at Jens Stoltenberg har uttalt ”Sannsynligvis var det Steinerskolen som reddet meg”, men at han ”tydeligvis ikke synes det er nødvendig å sørge for at flere enn ham selv får tilbud om å velge noe annet enn den offentlige utdanningen.”

Videre sies i artikkelen: ”Stoltenberg II-regjeringen endret i 2006 den tidligere Friskoleloven på flere måter, blant annet ved en navneendring. Loven heter i dag Privatskoleloven, men dekker både privatskoler og friskoler. [..] En ting er navneforvirringen, noe mye mer alvorlig er finansieringsstrukturen som ble vedtatt for friskolene.” Siden friskolene bare mottar statstilskudd tilsvarende 85% av driftskostnadene, men ikke støtte til dekning av kapitalkostnader, bygg, vedlikehold, stiller forfatteren spørsmålet: ”Hvis det ikke er lov til å ta mer skolepenger, hvorfor dekker ikke det offentlige tilskuddet naturlig vedlikehold?”

”Friskolene må ty til den svært sosialdemokratiske dugnaden for å vedlikeholde byggene. Det males, vaskes, holdes salgsmesser og lotterier. Foreldrene og andre venner og bekjente betaler gladlig for å kjøpe tilbake sine egenproduserte ting for å skaffe skolen penger til alt fra stoler, lekestativ, ny dusj eller annet som ikke budsjettene klarer å dekke. Mens den offentlige skole er godt hjulpet av at Undervisningsbygg, er ansvarlig for drift og vedlikehold av skolebygg, har ikke friskoler denne fordelen. En ytterligere fordel for den offentlige skolen kom i form av regjeringens tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen. Undersøkelser viser at kommunene vil bruke 73 prosent av tiltaksmidlene nettopp til oppussing og vedlikehold av skolebygg.”

Mathilde Fasting kommer deretter med forslaget om ”at støtten til friskoler økes til 100 prosent, ledsaget av et forbud mot å ta skolepenger av elevene, slik det er i Sverige. I Sverige har de tatt målsetningen om tilpasset opplæring på alvor og fulgt det opp med en finansieringsmodell som fungerer.”

Les hele artikkelen på Minvervas nettsider…