I steinerskolene er det nemlig ikke forståelse for at myndighetene griper inn i læreplanen på det detaljnivået som man har gjort så langt. Det vekker også uro at KD ikke behandlet Steinerskoleforbundets klage under ett og startet med de overordnete, rinsipielle sidene av saken. I stedet begynte KD å avgjøre detaljspørsmål angående videregående rinn. Dette var å starte i feil ende.

 

Posisjon i forhold til Kunnskapsløftet -Steinerskolenes læreplan er sideordnet – ikke underordnet LK06

Steinerskoleforbundet og Steinerskolenes foreldreforbund fastslår at denne saken gjelder godkjenning av læreplaner basert på en anerkjent pedagogisk retning. Det er gitt rammer og retningslinjer for hva læreplanen må inneholde og kriterier for hva som må tilfredstilles for at godkjenning skal kunne gis. Vi mener alt dette er innfridd i steinerskolenes læreplaner.

Utdanningsdirektoratets vedtak i denne saken baserer seg etter vår mening på at LK06 er brukt som norm i vurderingene av jevngodhet helt ned på et svært detaljert nivå. Det ser ut til at hensynet til elever som ønsker å bytte skole har blitt overordnet selve læreplanens idé og innhold. Steinerskolenes læreplan har dermed blitt underordnet LK06, noe vi mener både er feil tolkning av loven og en urett mot steinerskolenes læreplan og praksis.

 

Læreplanenes helhet og sammenheng, dokumentets konsistens og integritet fra generell del til kompetansemål

Lærerne i steinerskolene har skrevet planen og er nå i ferd med å evaluere den. Arbeidet er gjort på dugnad, i helger og ferier, uten kompensasjon. Mange har deltatt i arbeidet for å være med på å sikre at det blir plass til steinerpedagogikk i de nye målstyringsplanene. De har bidratt med formuleringer og betenkninger, innspill og nyformulerte tanker, og de har fått eierskap til planen. Planen består av en generell del som gir en oversikt over grunnleggende pedagogiske ideer, metodiske grunnprinsipper og gjeldende praksis på en del områder. Hvert fag er gitt en innledende tekst som beskriver fagets formål og perspektiv, og det listes opp en rekke forpliktende kompetansemål etter utvalgte klassetrinn. Helhet og sammenheng, konsistens og integritet har vært av avgjørende betydning i læreplanarbeidet.

I forhandlinger med direktoratet ble dårlig håndverk forbedret, formuleringer konkretisert og skjerpet, og til slutt var det bare noen få detaljer igjen. Disse detaljene ville på ulike måter endre en gjennomprøvd praksis basert på grunnleggende ideer og metoder og kunne derfor ikke aksepteres av Steinerskoleforbundet.

 

Foreldrenes bekymring for uthulingen av steinerskolenes egenart, stadig sterkere krav til tilpasning helt ned på detaljnivå

Steinerskolenes Foreldreforbund, representert ved leder, Ann Kristin Wang, fremholdt at foreldre som velger steinerskolen for sine barn er godt orientert om hva valget innebærer, og de velger steinerskolen på grunn av steinerpedagogikkens særtrekk. De ønsker ikke at steinerskolene skal bli dyre og dårlige kopier av offentlig skole, eller at myndighetene skal frata skolene muligheten til å utøve sin egenartede pedagogikk. Foreldrene anerkjenner det pedagogiske grunnlaget og støtter Steinerskoleforbundet i klagene som er oversendt departementet.

 

Utdanningsdirektoratet har funnet at Steinerskolens læreplan er jevngod på høyeste nivå i alle fag – også innenfor IKT

Bare når det gjelder naturfag fellesfag har vi fått pålegg om et kompetansemål til i området organisk kjemi. Naturfag fellesfag inneholder åtte hovedområder og, avhengig av hvilket område som velges innen fysikk - det er tre områder å velge mellom, er det 66, 68 eller 75 forpliktende kompetansemål i fellesfaget. Både kvantitets- og kvalitetskrav til faglige innhold skulle være innfridd og holde til godkjenning.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet medhold i hvor viktig det er å sikre elevenes rettigheter ved eventuelle overganger hvis de ønsker å bytte skole underveis i løpet. Steinerskolen har lang erfaring med overganger og har i alle år funnet gode løsninger for våre elever enten de bytter til steinerskolen eller til offentlig skole. Vi er likevel interesserte i å forbedre disse ordningene hvis det skulle vise seg at de ikke er gode nok.

 

Kort om IKT og fag- og timefordeling

Når steinerskolenes læreplan ikke har kompetansemål i IKT etter 4. trinn, er det pedagogisk begrunnet. Det er en konsekvens av den generelle delen, Oversikt – steinerpedagogisk idé og praksis, som er godkjent, og som omtaler IKT spesielt på s 9. Begrunnelsene er ikke spesielle for IKT, men følger en helt normal progresjon og fremgangsmåte innenfor steinerpedagogikken. Argumenter for alle sakene er ytterligere beskrevet i vedlegg 1.

Steinerskoleforbundet har utarbeidet en ny side til læreplanen angående omfang av undervisning, totalrammetimetall og forpliktende timetall. Se vedlegg 4. 

 

Hva er den gode løsning?

Steinerskolens eksistensberettigelse ligger først og fremst i den lovfestede retten til å representere et egenartet, men jevngodt skoletilbud.

Steinerskoleforbundet og Steinerskolenes foreldreforbund foreslår at KD undersøker om læreplanen kan godkjennes som egenartet og jevngod med Kunnskapsløftet når perspektivet er at den ikke skal underordnes LK06. Det nest beste alternativet er at læreplanen prøves ut i den formen den er innlevert i 3- 5 år, og at det i mellomtiden forskes på faglige resultater, elevenes trivsel og motivasjon, læringsprogresjon, videre utdanning med mer. Kort sagt foreslår vi at vedtak og klagebehandling baseres på kunnskap om steinerskolen og hvordan steinerskoeelevers grunnlag for videre utdanning er før det kreves at steinerskolenes planer og praksis skal endres. 

 *

Oslo, 10. desember 2009
Gry Alsos og Dagny Ringheim fra Steinerskoleforbundet samt Ann Kristin Wang fra Steinerskolenes foreldreforbund