Innhold:

I. Steinerskolen i vekst

”Elevene svikter Steinerskolene”

• Vi må først slå fast at Steinerskoleprosjektet er en formidabel suksess, verden over. Antall skoler passerer nå 1000. Elevtallet fortsetter å vokse.
• Elevtallet ved Steinerskolene i Norge økte eksplosivt fra 1970-tallet og fram til 2003. Antall skoler økte fra 2 til 35. 
• Etter 2003 har det vært en liten nedgang. 
• Fra 2008 er det en liten oppgang igjen. Tendens: klassene har tilsig av elever 
• I perioden 2001-2010 utviklet Oslo By Steinerskole seg til å bli verdens største videregående steinerskole 
• Variasjon i elevtallet er normalt og noe man må regne med. I dagens situasjon er det viktig å ivareta og videreutvikle omdømmet. Kvalitet er det eneste svar på å sikre omdømmet.
  

II. Imøtegåelse av kritikernes hovedpåstander

”Steinerskolene presenterer seg som et pedagogisk alternativ, men er egentlig en livssynsskole.”

• Steinerpedagogikken er religiøs og livssynsmessig uavhengig. (Læreplanen)
• Steinerskolen er godkjent som et faglig-pedagogisk alternativ, i nåværende Privatskolelov kalt anerkjent pedagogisk retning. Godkjenningen er gitt på grunnlag av en utførlig læreplan.
• En livssynsskole karakteriseres av at det forkynnes et bestemt livssyn som både skolen og foreldrene er enige om. Steinerskolen har ikke noen religion nevnt i formålsparagrafen, i motsetning til offentlig skole, som har en kristen formålsparagraf.
• Steinerskolen underviser i alle aktuelle livssyn, men ikke i antroposofi. 
• Antroposofi er ingen religion, men et verktøy, en metode og en livsanskuelse der tanken om at mennesket består av kropp, sjel og ånd er sentral.
  

”Steinerskolen er en religiøs skole.”

• Steinerskolen praktiserer full frihet i tanke-, tros- og konfesjonsspørsmål.
• Steinerskolen driver etter kristne grunnverdier samtidig som den tar alle religioner på alvor.
• Markering av høytider og årstidene er knyttet til den kristne tradisjonen som en naturlig del av vår vestlige kulturarv og er en del av pedagogikken. Også merkedager innen andre aktuelle religioner inkluderes.
• Steinerskolen nevner Gud i morgenverset. Slik bekrefter den det som 88 prosent av verdens befolknings tenker; at det finnes en Gud eller en guddommelig eksistens i en eller annen form (Cambridge University 2005). 
• Steinerskolens fremste mål er å oppdra enkeltmennesket til frihet i handling, tanke og følelse. En slik målsetning er uforenlig med forkynnelse av noen bestemt form for tro.
  

”Steinerpedagogikkens manglende evne til å forandre seg, sammenlignet med den offentlige skolen, underbygger påstanden om at pedagogikken er basert på et religionslignende, uforanderlig dogme, gitt av en profet (Steiner)”

• Påstanden er feil og bygger på manglende innsikt i den steinerpedagogiske praksis.
• Pedagogikken tar utgangspunkt i barnets utvikling, men den har likevel forandret seg mer enn barnets utvikling og menneskets vesen har forandret seg de siste 90 årene.
• Steinerskolene har kontinuerlig i samarbeid med Steinerskoleforbundet videreutviklet flere sider ved læreplanen siden begynnelsen av 1990-tallet. 
• Den siste versjonen av læreplanen (nylig godkjent) er et produkt av et felles samarbeid, dvs at alle skolene og lærerne har deltatt. Planen springer ut av og gjenspeiler gjeldende praksis.
• Steinerskolen som organisasjon (den enkelte skole) har forandret seg mye gjennom arbeidet med en felles kvalitetsplan, studier rundt ledelse og arbeid med organisasjonsstruktur.
• Den skriftlige og muntlige praksistradisjonen formidler erfaringer fra mer enn 90 års skolearbeid. Den er utformet i dialog med både den historiske arven og praktiske utfordringer i en mangslungen skolehverdag. 
• Praksistradisjonen er en like viktig kilde for pedagogikken som de historiske tekstene.
• Sekundærlitteratur har i dag en stor plass innenfor steinerpedagogikken.
• Alle steinerskoler i alle land følger med i den samfunnsmessige utviklingen, og både forholdet til myndigheter og foreldre er viktige grunner for utviklingen.
• Finnene skårer som kjent høyt på PISA undersøkelser. Suksessfaktoren i finsk skole viser seg å være at ”de har gjort minst mulig”, det har vært få politisk styrte skolereformer, og de endringene skolene har gjort, har stort sett vært langsomme og lærerstyrte. En har endret kursen langsomt etter landskapet, uten de store reformer, med stor tillit til lærerne, som anses som de eneste ekspertene på pedagogikk. Den samme type langsomme endring skjer kontinuerlig innen Steinerskolen. 
• Samtidig viser evalueringen av de mange politisk styrte skolereformene i Norge at de ikke har vært noen vellykket.
• I dagens Norge konkluderer også Dannelsesutvalget med at klassisk dannelse og de "store spørsmål" igjen bør inn i skolen.  Det har Steinerskolen holdt trofast på med i 90 år.
  

 

”I hvilken grad preges undervisningen på skolene av Steiners åndsvitenskap?”

• Steinerskolens har alltid synliggjort sitt forhold til Rudolf Steiner og antroposofien, bl.a. gjennom navnevalget, og gjennom tidsskriftet ”Steinerskolen” (siden 1938), som alle foreldre får tilsendt fire ganger i året.
• Steinerskolen er ”merkevaren”, og navnet viser tydelig hvor skolene henter sine pedagogiske ideer fra.
• Rudolf Steiner ble på begynnelsen av 1900-tallet bedt om å komme med idéer til en pedagogikk som benyttet andre metoder enn den gamle latinske puggeskolen. Dette gjorde han gjennom en rekke foredrag (bl.a. i Oslo) og i et lite antall bøker.
• Dette materialet har i ettertid vært med på å forme steinerpedagogikken. 
• Et hovedpoeng fra Steiners side var at det var lærerne selv som skulle forvalte skolen og utvikle pedagogikken – noe som har skjedd gjennom 90 år. 
• På den måten har også samfunnets utvikling og impulser har vært med og påvirket skolen; både myndigheter og foreldre så vel som media og samfunnsdebatten har bidratt til dette. 
• Hvordan Steiners tanker innvirker på pedagogikken, er nøye beskrevet i den nyeste læreplanen.
• Steinerpedagogikken er hele tiden under utvikling, gjennom alt som læreren opplever som relevant og fruktbart for en praktisk, livsnær pedagogikk. 
• Steinerpedagogikken er en praksis som utøves av hver enkelt lærer. 
• Antroposofien fokuserer i stor grad på sammenhengen mellom de materielle og de spirituelle aspektene ved tilværelsen, og steinerpedagogikken henter inspirasjon til en human og økologisk orientert etikk fra en slik helhetstenkning. (Lp)
• Steinerpedagogikken bygger på et antroposofisk menneskesyn, dvs at mennesket består av kropp, sjel og ånd.
• Videre at mennesket dypest sett er et åndelig vesen, som kommer et sted fra og skal et sted hen – ut over sin fysiske eksistens. Spekulasjoner utover dette generelle bilde er skolen uvedkommende. 
• Dette innebærer en ærefrykt og taktfullhet overfor ethvert menneske.
• Hvert individ er unikt og har ulike muligheter og behov ingen andre kan tillate seg å bedømme. 
• Metode: Steinerskolepedagogikken forholder seg til barnets egen utvikling, behov og ståsted. Ved å aktivere og tiltale barnet gjennom bevegelse og handling; opplevelse og følelse; tenkning og refleksjon, utvikles hele mennesket, både fysisk, emosjonelt og åndelig.
• Didaktikk: Barns evne til læring og mestring utvikler seg i løpet av skoletiden, og pedagogikken er ulik for de ulike alderstrinnene. Både metoder og arbeidsmåter skal tilpasses barnets ståsted.
  

 

”Finnes det deler av Steiners lære som Steinerskolen tar avstand fra eller vil moderere?”

• ”Steiners lære” er ikke et begrep innen pedagogikken.
• Steiners verk innbefatter en rekke flere emner enn pedagogikk. 
• Utformingen av læreplanene for Steinerskolene i Norge er inspirert både av Steiner og av andre tenkere og nålevende pedagoger. 
• I den sist godkjente læreplanens generelle del kommer steinerpedagogikkens grunnideer og slektskapet til antroposofien tydelig til syne. 
• Steiners verk teller ca. 40 bøker som han skrev selv og ca. 6000 foredrag som er blitt nedtegnet og utgitt av andre, både med og uten Steiners gjennomgang og godkjennelse.
  

 

III. Forholdet til det offentlige

”Steinerskolen driver uten godkjente læreplaner.”

• Steinerskolen har alltid drevet etter godkjente lærerplaner.
• I 2006 påla Staten Steinerskolen å utarbeide et læreplanverk som skulle være sammenlignbart med Kunnskapsløftet. Dette betydde ikke at staten trakk tilbake den opprinnelige godkjennelsen. 
• Selv om godkjenningsprosessen for siste versjon av læreplanen tok tid, lå det hele tiden en godkjennelse til grunn for driften av skolene. De siste detaljene i godkjenningen kom på plass i februar 2010.
  

 

IV. Utdannelsen ved RSH

”Ifølge læreplanen på Steinerhøyskolen undervises det i antroposofi og høyskolen er gjennomsyret av antroposofi”

• Sandberg og Kristoffersen forutsetter en umulig og uønsket direktekobling mellom Steiners tekster og nålevende menneskers meninger. De skiller altså ikke mellom Steiners formuleringer og oppfatningen av dem. Ved Steinerhøyskolen legges det spesiell vekt på en nyansert og kritisk tolkende lesning av Steiners tekster.
  
• Studentene får innføring i idégrunnlaget som pedagogikken bygger på, og de ideene som er retningsgivende for undervisningsmetodene. 
• Det legges opp til en kontekstuell og kritisk lesning av Steiner. 
• Studentene gjennomgår også annen pedagogisk faglitteratur.
  

 

V. En del kritiske påstander om detaljer

”Steinerskolene unnlater bevisst å gripe inn i tilfeller av mobbing, fordi de mener at dette er karmabestemte vanskeligheter som eleven selv må komme seg gjennom.”

• Ingen steinerskole står for en slik linje.
• Å komme med en slik uttalelse er ansvarsfraskrivende, og finner ingen støtte i pedagogikken. 
• Steinerskolen arbeider aktivt for å styrke elevenes følelse av egenverd og respekt for andre, dette skjer både gjennom de ulike fagene og i arbeid med skuespill, turer, praktiske oppgaver, fadderordninger, eurytmi etc. 
• Alle steinerskolene arbeider i forhold til det psykososiale på flere plan, og mange skoler benytter ulike anerkjente mobbeprogrammer.
  

 

”Steinerskolene forklarer lese- og skrivevansker, adferdsproblemer og ADHD med problemer i elevenes tidligere liv.”

• Steinerpedagogikken har ingen forutfattet idé om hva det enkelte barns individuelle utvikling skal romme, (Lp) eller noe ”okkult” syn på hvor lærevansker har sin rot.
• Det ville være en tafatt holdning at man ikke kan hjelpe eleven fordi årsaken ligger i et tidligere liv . Vår holdning er at alt er mulig, eleven kan lære seg hva som helst, bli hva han vil! Steinerskolene er kjent for sitt engasjement for elever med spesielle behov, også de som er fysisk eller psykisk utviklingshemmet. Dette dreier seg igjen om respekten for det åndelige i mennesket, som uansett fysiske og psykiske forutsetninger, alltid er ”friskt”. Engasjementet ligger i å gi disse menneskene optimale kår for utvikling i dette liv.
  

 

”Det benyttes eurytmiøvelser istedenfor spesialpedagogiske tiltak”

• Steinerskolens hovedoppgave er å gi elevene optimale lærings- og utviklingsvilkår.
• Et omfattende samarbeid med foreldrene ligger til grunn for en rekke tiltak som er satt i verk overfor elevene.
• Steinerskolene har i dag et meget godt samarbeid med PP-tjenesten og andre aktører innen det offentlige hjelpeapparatet. 
• Alle skolene har egne spesialpedagoger, og flere skoler benytter også egen logoped istedenfor å stå på kommunens venteliste. 
• I tillegg tilbyr noen av skolen på egen bekostning et ekstratilbud med sansemotoriske øvelser.
  

 

”Eurytmi er en måte å sette barnet i kontakt med kosmiske krefter” og ”Eurytmi er rituell magi for å holde onde ånder borte”

• Hensikten med eurytmifaget innenfor pedagogikken er å sette barnet i kontakt med seg selv og sin omgivelse.
• Eurytmien bestreber seg på å la hele mennesket komme i aktivitet ved å stimulere det kognitive, det emosjonelle og det handlingsmessige i samme øvelse.
• Man beveger seg til musikalske og språklige elementer.
• Dette styrker den kinestetiske sans, altså barnets bevisste oppfatning av de ulike kroppsdelenes stilling, tyngde og bevegelse. Likeledes bevisstheten om rom og retning.  
• Eurytmien styrker også formsansen, og tilstedeværelse, konsentrasjon og lytteevne oppøves.
• Eurytmien hjelper erfaringsmessig til at de andre skolefagene bearbeides og utdypes.
  

 

”Barnebeskrivelser blir brukt som et ledd i pedagogikken, slik at barns måte å gå på, kroppsform eller andre ytre kjennetegn blir brukt for å karakterisere personligheten”.

• Steinerskolelærerens oppgave er å utvikle lydhørhet og evne til å iaktta elevene over tid, merke seg hvordan de engasjeres og lærer, oppdage endringer i atferdsmønster, legge merke til sinnsstemningene deres, lytte til det de sier eller ikke sier for å kunne nå elevene gjennom faglig tilpasning, arbeide med dem sosialt og gi dem tro på egne evner.
• Steiner presenterer flere verktøy for å hjelpe læreren i dette arbeidet, blant annet temperamentene og gjennom hans pedagogiske teorier om barnets utvikling. Dette er verktøy læreren kan benytte i sin forståelse av eleven og ikke noe som skal ”betegne”, eller benyttes for å kategorisere de enkelte elvene. Det inidividuelle er alltid overordnet.
  

 

Dette skriver Rudolf Steiner om barns ganglag, i Kunsten å undervise, som er pensum på Steinerhøyskolen: "Et barn som for hvert skritt setter helen kraftig i bakken, åpenbarer i og med en slik egenskap at det i sin forrige inkarnasjon sto stødig i livet, at det virkelig interesserte seg for de ting det kom i berøring med. Hos et slikt barn må læreren akte på at han såvidt mulig henter frem noe av det. For det bor meget i barn som trår kraftig på hælen"

• Slik Steinerskolen ser det, hadde Rudolf Steiner innsikt i en rekke forhold som kan være vanskelig for dagens mennesker å forstå. At han sier/skriver disse tingene, betyr ikke at dette ikke er gjeldende, men at steinerskolelærer i dag ikke har denne innsikten og dermed heller ikke kan benytte dette i sitt konkrete lærerarbeide. Men det peker på en mulig forståelse av tingenes sammenheng.

 

”Steinerskolene sier ingenting om at jevnlig omgang med tastaturer kan gi hjertesykdom, eller at den onde ånden Ahriman trives i elektronikk”

• Det første er en vitenskapelig etterprøvbar påstand. Steinerskolens holdning er å være ”føre var”, og barn bør etter vår mening derfor ikke bruke IKT uten at det er pedagogisk riktig ut fra en helhetsvurdering. Det andre handler om påståtte usynlige vesener og er derfor skolen uvedkommende.
• Steinerskolen er opptatt av å gi eleven en utvidet forståelse av hvordan de forskjellige verktøyene fungerer, hvilke prosesser som ligger til grunn for disse, og hvordan man selv kan programmere og benytte seg av disse hjelpemidlene. 
• Elevene i Steinerskolen læres grunnleggende ferdigheter innen IKT, Steinerskolens læreplan i IKT omfatter derfor både opplæring i programmering, digitalteknikk i tillegg til opplæring i vanlig brukerferdigheter og kunnskap om programvare osv. På dette området går Steinerskolen lenger enn Kunnskapsløftet. 
• Steinerskolen ønsker først å ta i bruk de digitale verktøyene når barnet er i stand til å forstå mer av den bakenforliggende teknologien og de samfunnsmessige implikasjonene. Opplæring i IKT-faget skjer derfor først fra mellomtrinnet.
  

 

”Rudolf Steiner var rasist”

• Det har vært engasjert en europeisk kommisjon for ”Antroposofi og spørsmålet om rase” for å redegjøre for Steiners rasesyn, da dette har vært et angrep som stadig gjentas av motstandere av antroposofien og steinerpedagogikken. Konklusjonen i den omfattende rapporten fra april 2000 er entydig:

• En tilsvarende tysk undersøkelse fra 2007 slår fast at fremmedfiendtlighet og høyreekstreme holdninger har lavest utbredelse blant steinerskoleelever.

• Når påstandene om rasisme stadig fremholdes, er dette fordi det finnes en del utsagn av Steiner som ut fra dagens bevissthet ville bli definert som rasistiske. Disse er sagt i sin tid og en annen kontekst, som det er vanskelig i dag å forholde seg til.
• Å snakke om ”rase” innebærer å sette folk i grupper. Steinerpedagogikken fremholder at hvert menneske er unikt, og å ”sette folk i grupper” anses som en krenkelse av individet.

 

”Alle de skjeve vinklene på steinerskolebygningene henger sammen med Steiners åndelære, og er bevisst satt opp slik for å fremme elevenes muligheter til å avansere i den antroposo-fiske inkarnasjonslæren”

• Enten Steinerskolene bygger sine bygg fra grunnen eller rehabiliterer gamle bygg, er målet er å skape hus og rom med estetiske kvaliteter, både når det gjelder form, proporsjoner, fargebruk, lys og overflatekvaliteter.  
• De skjeve vinklene er en del av formspråket, det samme gjelder de karakteristiske bokstavene. Selv om man ikke fullt ut kan forstå Steiners bakgrunn for å innføre dette, har skolen lang erfaring for at dette har en gunstig innvirkning på læresituasjonen og miljøet.
• Arkitekturen står inne i en tradisjon, også med hensyn til det økologiske. Skolen forsøker å benytte arkitekter som har satt seg inn i dette formspråket, men som samtidig er med på å fornye det.
  

 

VI Forholdet til foreldrene

”Steinerskolene må bli tydeligere på den åndelige begrunnelsen for pedagogikken, for betydningen av Steiners åndsvitenskap, som troen på reinkarnasjon og karma, blir underkommunisert i møte med foreldre”.

• En skole som våger å ha ambisjoner om oppdragelse til frihet, må nødvendigvis arbeide for å utvikle evnen til selvstendig tenkning hos både lærere og elever.
• Innenfor Steinerskolen ansees tenkningen for å være en åndelig virksomhet. Dette er Steinerskolen ikke alene om.
• Ved inntak gjennomføres det som regel flere samtaler med foreldrene. Her kommuniseres det sprirituelle menneskesyn og den derav følgende praksis som er beskrevet i vår godkjente læreplan. Også eleven får anledning til å bli kjent med skolen før inntak.
• Foreldre som vurderer Steinerskolen for sine barn, er nesten alltid kritiske og spørrende, og de får svar. 
• Alt som finnes av steinerpedagogisk materiale er publisert, og alle Steiners verker er publisert, slik at enhver som ønsker å sette seg inn i dette, har god anledning til dette. Svært mye ligger også tilgjengelig på nettet – både på norsk, tysk og engelsk.
  

 

”Steinerskolene skjuler sin egentlige agenda og gjemmer seg bak fine formuleringer og et miljøvennlig, økologisk image”

• Steinerskolene var grønne og miljøbevisste lenge før mange andre, denne holdning burde skoleslaget få anerkjennelse for.
• Påstanden om skjult agenda virker her særdeles søkt.
  

 

”Steinerskolen er et lukket miljø”

• Tidsskriftet Steinerskolen har hele denne tiden vært en offentlig trykksak, helt siden 1938 har skolene gjennom denne publikasjonen informert alle foreldre, lærere og andre interesserte om sin pedagogikk, sitt verdigrunnlag og sitt ståsted.
• Det er lagt ut mange videosnutter på youtube.com om Steinerskolen, eurytmi, og skolen inviterer alltid pressen inn til sine arrangementer – som er åpne for alle.
• På 1970-80-tallet vokste Steinerskolene eksplosivt i antall, elevene strømmet til, og lærerne hadde hendene fulle med husbygging og konsolidering av nye skoler og kollegier. Det var ingen som stilte kritiske spørsmål eller avkrevde noen svar, samfunnet generelt hadde tillit til skolevirksomheten. Resultatet var en virksomhet som hadde nok med seg selv, men ikke ut fra noen bevisst politikk, da Steinerskolenes intensjon er å stå i åpen forbindelse med samfunnet omkring.
• Først da videregående trinn skulle opprettes ved Steinerskolene, kom en kommisjon oppnevnt av Forsøksrådet fra det statlige råd for grunnskole- og videregående opplæring. De skulle sjekke at undervisningen ble gjennomført i henhold til planene, og at nivået var forsvarlig. Kommisjonen deltok i alle aktiviteter fra undervisning til lærermøte, og de avholdt helgeseminarer for lærere fra alle skoleslag for å bidra til bedømmelsen av Steinerskolens nye læreplan for videregående. De fikk også tilbud om innføring i hvordan antroposofien var grunnlaget for pedagogikken, noe som ble avslått.Dette førte til at det på 90-tallet ble nødvendig å arbeide med dette ut mot det offentlige, å bli tydelig, snakke et språk alle kan forstå og kommunisere verdigrunnlaget.
  

 

VII. Om kritikk og debatt

Aftenpostens Knut Olav Åmås mener at tidligere debatter rundt steinerskolen har vært like opphetet som Israel-Palestinadebatten.

• Det er vanskelig å se hvilken relevans dette har.
• Som oftest har det ikke vært tale om noen pedagogisk debatt, f.eks. om hvilket alternativ man ønsker å velge for sine barn, men en uthenging av enkelte Steinerskoler i forbindelse med misfornøyde foreldre og elever. Dette har kommet i veien for en faglig og saklig meningsutveksling. 
• En ensidig fokusering på det negative vekker med god grunn følelser. Alle foreldre forventer at deres barn får det de trenger og har det bra på skolen, og slike oppslag som vi har opplevet, kan skape usikkerhet blant foreldrene. 
• Misfornøyde foreldre har grunner til kritikk som må taes på alvor, og i steinerskolene arbeider man nå systematisk, både blant lærere og foreldre, med å håndtere konflikter straks de oppstår.
• Et spørsmål til media: Skal et mindretall av misfornøyde få fritt spillerom i sine forsøk på å undergrave eksistensen av et alment anerkjent pedagogisk prosjekt?
• Det skal også nevnes at det fra steinerskolehold har vært gjort en lang rekke henvendelser til media for å få igang en saklig debatt, men det har sjelden vært plass for slike innspill.
  

 

”Enkelthendelser der elever og foreldre har hatt negative opplevelser med skolen, representerer en metodikk som alle skolene benytter seg av”

• Et viktig prinsipp i ethvert fungerende demokrati er at enkeltmennesket holdes ansvarlig for sine handlinger, at ikke denne personens gruppe, familie, nærmiljø, etnisk bakgrunn osv trekkes inn.
• Det verserer mange historier om Steinerskolen – både gode og dårlige – slik det gjør i den offentlige
• Steinerskolene arbeider nå systematisk sammen med foreldrene for å forbedre det negative.
  

 

Steinerskolene utsettes for en rekke negative påstander og anklages for ikke å gjøre noe i forhold til dette. Når representanter for skolen forsvarer seg eller benekter anklagene, anklages de for å lyve.

• Steinerskoleforbundet har søkt om forskningsmidler for å kunne arbeide med de kritiserte forhold på et forsvarlig faglig nivå. Det har også vært gjort henvendelser til offentlig fagmiljø med invitasjon til å forske på oss, men dessverre så langt med lite hell.
• Det er gjennomført to masteroppgaver i forhold til Steinerskolen, og begge disse gir et balansert bilde. Disse bekrefter også at foreldrene er fornøyd med pedagogikken på sine barns vegne.
• Det gjennomføres for tiden et bredt anlagt kvalitetsutviklingsprogram i Steinerskoleforbundets regi, der det fortsatte arbeid med fagplanen inngår som en del. I denne sammenheng er f.eks. de enkelte skolene oppfordret til å kartlegge sine svake sider og sette inn ressurser der det trengs mest.
• I boken ”Liv laga” (Arneberg, 2010), kommer tidligere elever og foreldre komme til orde uten sensur. Her står det mye ros og en del kritikk som skolen vil ta tak i videre.