Hvordan er det for elevene å bli tatt ut av sitt lokalmiljø for å gå på en ”annerledes” skole et annet sted?

• Våre erfaringer tilsier at dette er en problemstilling som først og fremst er gjeldende de første skoleårene. Etter hvert som elevene kommer opp i klassetrinnet utvides barnets geografiske radius, og de besøker sine klassevenner fra ulike steder på egen hånd. Mange foreldre beskriver det som et positivt tilfang til skolen at elevene får en utvidet kjennskap til byen/bostedet sitt gjennom å bli med medelever fra andre lokalmiljøer hjem. Tidligere Steinerskoleelever kan fortelle at de er glade for å ha venner over ”hele byen”.
  
  

  Peruanske fjell, tegnet av elever i en steinerskole i Peru.
  De første skoleårene vil det nok for enkelte foreldre kreve en liten merinnsats å skulle organisere barnas sosiale liv etter skoletiden når barna går på en skole med beliggenhet et annet sted enn nærmiljøet. Samtidig beskriver en del foreldre at de fleste barn i dag har en så ”gjennomorganisert” ukeplan at de uansett møter nabobarna på fritidsaktiviteter som fotballtrening og spilling. Andre foreldre sier at ”barna i gata” nesten ikke eksisterer lenger som et sosialt fellesskap, fordi de fleste barn er på skolefritids frem til sen ettermiddag, og det derfor ikke har stor betydning for det sosiale nærmiljøet om barna går på den ene aller andre skolen. Igjen er det andre som sier at valget om å ha barna på en annen skole stiller noen ekstra krav til dem som foreldre om å bidra litt ekstra til at barna blir kjent med andre barn i lokalmiljøet.
  

Hva innebærer tilpasset opplæring i steinerskolen?

• Steinerskolen gir tilpasset opplæring gjennom allsidig bearbeiding av alt fagstoff. Undervisningen har fellesskapet og gruppen som utgangspunkt, men er lagt opp slik at den enkelte elev bearbeider undervisningsstoffet individuelt, på bakgrunn av faglig nivå og ståsted i det enkelte fag. Det innebærer at når hele klassen gjennomgår undervisning om for eksempel oppbyggingen av menneskets skjelett i biologiperioden i 9. klasse, vil en hver elev bearbeide kunnskapen ulikt gjennom de ulike bearbeidelsesmåtene. Der en elev velger å skrive to siders faktaorientert tekst, har en annen elev skrevet seks sider. Der en elev har lært mest om skjelettet ved å modellere ryggvirvlene i leire, får en annen elev størst kunnskap om skjelettets oppbygning ved å male det. Alle elevene er i hovedsak med på felles undervisning, men den enkelte elevs bearbeidelse og faglige uttrykk er individuelt og dermed tilpasset den enkelte. Denne undervisningsformen stimuler til bruk av individuelle læringsstrategier. På samme vis vil en norskperiode om Ibsen bygge på felles klasseromsundervisning, men gjennom allsidig bearbeidelse av fagstoffet vil det komme til syne at en elev lærte mest om Ibsen ved å ha en stor rolle i et av skuespillene, en annen gjennom å få kjennskap til Ibsens liv, mens andre lærte mest om Ibsens diktning ved å skrive tekster om litteraturhistorie i arbeidsboken sin. Selv om alle elever i hovedsak er med på all undervisning, er det i steinerskolen rom for at den enkelte elevs bearbeidelse er personlig og derigjennom tilpasset. Dette står ikke i motsetning til faglige krav eller målbare kriterier for hva eleven skal kunne. Det handler om å gi levene  mulighet til å utvikle seg faglig og personlig, i tråd med egne evner og interesser, på veien mot faglige mål.
  
  
  

Er kunnskapstrykket høyt nok i steinerskolen – lærer elevene det de skal?

• En grunnholdning i steinerskolens forståelse av sin egen oppgave som kunnskapsformidler er at grundighet er viktigere enn ”litt om alt”. Fordypelse, allsidig tilnærming og bearbeiding av det enkelte fagområde prioriteres. Grundighet er i denne sammenhengen noe ganske annet enn lavt læringstrykk.
  

  Fra skolekjøkkenet.
  Steinerpedagogikken er opptatt av at når faget treffer barnet på rett tid, vil læringen være mer effektiv enn om den forseres. Gjennom mange års praksis og erfaringer med ”hva som virker”, står steinerskolene fast ved at læring ikke er ensbetydende med ”jo før jo bedre”. Elever i steinerskolen møter derfor en annen progresjon på for eksempel lesetrening i småskolen, som i steinerskolen ikke starter som konsentrerte og lange leseøvelser før på 3. klassetrinn. Forut for dette har elevene derimot skrevet mye, lest egenprodusert tekster, hørt svært mange fortellinger, spilt skuespill, blitt lest for osv. Interessant i denne sammenheng er at steinerskolene scoret betydelig høyere enn landsgjennomsnittet i nasjonale prøver for lesing på 5. trinn (Nasjonal Prøver 2008).
  For øvrig er det Kunnskapsdepartementet som godkjenner og legger føringer for hva elevene ”skal kunne” gjennom læreplanene. Steinerskolene er lovpålagt å følge sin læreplan – som godkjennes av Kunnskapsdepartementet.  Den enkelte elev skal lære det som står i steinerskolens plan.
  

Vil en elev som slutter på steinerskolen være på samme faglige nivå som elever på samme trinn i offentlig skole?

• 

  Dataundervisning, men litt annerledes.
  Her må svarene selvsagt bli generelle, og dertil knyttet til avsluttet skolegang, enten grunnskole eller videregående skole. I fagene norsk (lesing, skriving og muntlig evne), matematikk og engelsk vil nivået være minst like godt. De skal være fullt fortrolige med bruk av data. I naturfag og samfunnsfag vil kunnskapene bygge på fordypningsperioder, som gir faglig engasjement og interesse, og der kunnskapene dels er overlappende med og dels forskjellige fra offentlig skole. Poenget er at de anses som jevngode av myndighetene.
  Aller viktigst anser steinerskolene den ”tause” kunnskap å være som innebærer at fagene henger sammen og har mening, at undervisningen er gjennomsyret av kunstneriske disipliner, praktiske ferdigheter og selvstendig fordypning. Elevene fra Steinerskolen har stått på en scene, har øvet bevegelser, har sunget og spilt sammen. Alt det har gitt impulser til økt sosial evne og til å bli kjent med seg selv. De har kort og godt allsidige kunnskaper som er vokst frem på en annen måte og som av den grunn blir en del av dem selv.

Steinerskolen har tradisjonelt vært en karakterfri skole. Er ikke steinerskolen opptatt av vurdering?

• Svar: Steinerskolen har tradisjonelt vært en karakterfri skole, men er på ingen måte en vurderingsfri skole. Skolen har en sterk vurderingskultur der evaluering av den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling er en integrert del av det pedagogiske arbeidet.
  
  

  Ikke alt kan settes karakter på.
  I steinerskolen har man en utvidet forståelse av begrepet vurdering. På den ene siden begynner vurderingen allerede idet den enkelte lærer respektfullt retter blikket mot den enkelte elev og spør seg ”Hva er viktig for dette barnet?” Denne siden av vurderingen handler om å se hvilket potensial som ligger hos den enkelte elev, og hvordan lærer og elev på dette grunnlag har læring som et felles og ambisiøst ”prosjekt”. Den andre siden av vurdering handler om tilbakemelding – både fortløpende og uformell, og grundigere og mer formalisert.
  En tett dialog med foresatte inngår som en betydelig del av vurderingskulturen i steinerskolen, der tillit og åpenhet mellom skole og hjem betones. Gjennom alle skoleårene mottar elevene ved slutten av skoleåret et såkalt ”årsvitnemål” som er en formell beskrivelse av elevens kunnskaper og ferdigheter i det enkelte fag. Men like mye som oppnåelse av faglig mål, beskrives elevens innsats, forhold til faget, samarbeidsevner og motivasjon. De første årene er teksten adressert til de foresatte, etter hvert er det skrevet direkte til eleven.
  Elever på videregående trinn får tallkarakterer på lik linje med offentlig skole, i tillegg til det omfattende og utdypende årsvitnemålet.
  

Vil en elev som har gått alle årene på steinerskolen oppnå studiekompetanse og kunne komme inn på høyere utdanning?

• Ja. Elevene som fullførersteinerskolens videregående trinn får et karaktervitnemål som benyttes ved søking til høyere studier.

Hva er antroposofiens plass i steinerskolen?

• Mange av lærerne henter inspiarasjon og motivasjon fra antroposofi. Men antroposofi er ikke undervisningsinnhold i skolen.

Er steinerskolen mest opptatt av kunstundervisning?

• 

  Drama - ikke bare for dem som ønsker å bli skuespillere.
  Steinerpedagogikk ønsker å danne hele mennesket - ikke bare kunnskapsmennesket. Derfor vurderes det kunstneriske som like viktig som det rent kunnskapsmessige i skolen. Steinerskolen er en skole for alle elever og retter seg ikke mot noen spesielle begavelser eller interesser. Steinerskolen er en almenndannende skole med vekt på realfag, humanistiske fag, kunstneriske fag og praktiske fag. I steinerskolen mener vi at fagene understøtter og utdyper verandre.

Hva koster det å ha barn på steinerskolen?

• Steinerskolene mottar midler fra det offentlige og får 85% av det beløp som KOSTRA-regnskapene viser at den offentlige skolen koster å drive, men de mottar ingentig til bygg / husleie eller kapitalutgifter. Dette betyr at steinerskolene får rundt 65% det de trenger. Noe av det manglende inntektsgrunnlaget har steinerskolene lov til å ta inn som foreldrebetaling. Per i dag koster det om lag ettusen kroner i måneden å sende barn til steinerskolen, men her er det lokale variasjoner, og alle skoler gir søskenmoderasjon.
  Det er et viktig prinsipp at foreldrenes betalingsevne ikke skal være avgjørende for om man kan ha sine barn på steinerskolen: den enkelte skole kan gi fritak. 

Har steinerskolene rektor?

• Tradisjonelt har steinerskolene vært ledet av lærerkollegiet, som gjennom ukentlige møter tar beslutninger som angår skolens utvikling og drift. Gjennom kollegiet oppnevnes mandatgrupper som tar seg av ulike områder som økonomi, skolens bygninger, kulturelle arrangementer ved skolen osv. Mandatgruppenes forslag og utredninger bringes tilbake til kollegiet for beslutninger.
  De siste årenes skoleutvikling har utfordret den tradisjonelle driftsformen. Skolene har utviklet seg fra primært å være faglige felleskap med minimal administrasjon til å bli komplekse, formelle organisasjoner med krav til profesjonell administrasjon, økonomistyring og ledelse. Statens kontrollfunksjon er styrket, det samme er detaljstyring på alt fra godkjenning av læreplaner, nasjonale prøver og til tilsyn med skolene. Dette gjør at enhver steinerskole i dag har en daglig leder / rektor. Men ved enhver steinerskole representerer lærerkollegiet fremdeles ”hjertet” i skolen, der pedagogiske temaer tas opp til felles studium, der saker som angår skolen drøftes, og der den enkelte lærer finner fellesskap og inspirasjon.