Steinerskolens 1. klasse

For steinerskolens pedagogikk står 6-åringens liv i 1. klasse i forberedelsens tegn. Det skal legges en grunn for den videre skolelæring, en læring som først i neste fase blir klart preget av barnets egen bevissthet om seg selv som lærende.

For steinerskolens pedagogikk står 6-åringens liv i 1. klasse i forberedelsens tegn. Det skal legges en grunn for den videre skolelæring, en læring som først i neste fase blir klart preget av barnets egen bevissthet om seg selv som lærende.

Læringsmål

Oppdragelses- og læringsmål innenfor steinerpedagogikk frem til syv år:

  • Det overordnede mål innenfor steinerpedagogikk er å forstå det enkelte barns individualitet og bringe det til fri og harmonisk utfoldelse i det sosiale liv.
  • Det er å ta hensyn til at hvert barn har kvaliteter som uttrykkes individuelt.
  • Det er å ta hensyn til at barnet i førskolealder har en særlig sensitivitet i sansningen med begrenset mulighet for å sile inntrykkene.
  • Det er å ta hensyn til at barnet trenger rytmer i hverdagen.
  • Det er å ta hensyn til at barnet lærer først og fremst gjennom etterligning, forbilde og handling.
  • Det er å ta hensyn til at hver alder har noe typisk ved seg.

Basis-kompetanse

Å utvikle basiskompetanse

Barnets første syv år er fylt med læring. Mennesket lærer aldri mer enn i denne livsfasen. Men alt et barn tilegner seg av erfaringer, skjer på en måte uten at det vet det selv. Bekjentskap med mennesker og dyr, smaker, lyder, synsinntrykk, sammenstøt, motorisk mestring og selvforglemmende lek, inngår i et hele som bare en voksen begrepsdannelse kan dele inn i områder. For steinerskolens pedagogikk står 6-åringens liv i 1. klasse i forberedelsens tegn. Det skal legges en grunn for den videre skolelæring, en læring som først i neste fase blir klart preget av barnets egen bevissthet om seg selv som lærende. I førskoletiden vil det bety at barnet møter et bredt spekter av livsområder som alle grenser inn til og overlapper hverandre, men som utgjør en sammenhengende helhet for barnet, fremfor å dele skoledagen inn i separate skoletimer. Man kan passende dele barnets læring i førskolealder inn i syv kompetanseområder. Her benytter vi betegnelsen basiskompetanse for dette:

  1. Språkkompetanse
  2. Kropps- og bevegelseskompetanse
  3. Fantasi og kreativitetskompetanse
  4. Etisk og moralsk kompetanse
  5. Sosial kompetanse
  6. Sanse- og iaktattagelseskompetanse
  7. Motivasjon og konsentrasjonskompetanse

Steinerpedagogikken har til oppgave de første syv år av barnets liv å utvikle en slik basiskompetanse som fundament for hvordan barnet blir i stand til å motta intellektuell læring senere. Denne basiskompetansen skaper grunnlaget for senere differensiering og for at ungdommen og senere det voksne menneske skal kunne mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt. Å tilegne seg basiskompetanse er hovedmålet i 1. klasse. All senere læring bygger på dette. For å kunne mestre disse grunnferdigheter, står øvelsesaspektet sterkt det første skoleåret i steinerskolen. Barnet opplever seg som en del av en helhet i seksårsalderen, og derfor har steinerpedagogikken ingen fagfragmentering i tilnærmingen av lærestoffet i 1. klasse. Det oppdragelsesmessige grunnlaget i denne fasen av barnets viljesutvikling er å styrke gode vaner, ha arbeidsperioder som gjentaes og faste oppgaver som skal gjøres. Barnet får leve i trygge rytmer, dagsrytmer, ukerytmer og årsrytmer som understøtter de organiske Læreplan for steinerskolene 2007, grunnskolen v 1.01 Side 4 av 81 vekstprosesser. Sett ut fra steinerpedagogikkens grunnsyn går intellektuell læring før syv års alder på bekostning av den fysiske modningsprosessen. Kroppslig og følelsesmessig skjer det store forandringer, og man kan sammenligne 6- årsalderen med en slags første pubertet. Språkkompetanse øves gjennom

  • Bevegelse
  • Gjentagelse
  • kommunikasjon
  • tydelig, klart og billedlig språk
  • menneskelige relasjoner
  • frilek

Språklæringen ivaretas metodisk ved at det legges stor vekt på frilek, sanger og ringleker med bevegelser som stimulerer både grov- og finmotorikk. Gjentagelsen er også med på å styrke språket. Vi gjentar sanger og ringleker over lang tid, slik at barnet kan forbinde seg både med språket og bevegelsene. Tanke og språk er tett forbundet med hverandre, og kun gjennom språket kan vi sette ord på det vi tenker, bringe følelser til uttrykk og kommunisere med hverandre. Språket trenger tidlig aktiv og nøye pleie. Barn lærer å snakke gjennom talende omgivelser. Først og fremst kommer det an på menneskelige relasjoner mellom den som snakker og den som lytter. Det språklige og følelsesmessige forholdet mellom barnet og oppdrageren er det nærende grunnlaget for et godt og differensiert språk. Den voksnes språk må være vennlig, klart, tydelig og billedlig tillempet barnets alder. Fortellinger og eventyr brukes daglig som en del av språkdannelsen og språkforståelsen. Matematiske erfaringer som å telle, øve forståelse av mindre mengder og enkle regneoperasjoner skilles ikke ut fra den generelle språkopplæring i 1.klasse. Den senere viktige evne til leseglede og leseevne oppnåes ved at oppdrageren og pedagogen tilstreber gode språklige forbilder med et tydelig og ordrikt språk og tilstreber korrekt betegnelse av gjenstander, planter og dyr i tillegg til å fortelle mange og meningsfylte historier og eventyr. Kropps og bevegelsekompetanse øves ved

  • bevegelse
  • iakttagelse
  • opplevelse
  • sanseerfaringer knyttet til egenbevegelse
  • enkelt arbeid sammen med voksne

Barns språklæring har mange kilder. Herming av omgivelsens språk er sentral. Men også evnen til bevegelse er grunnleggende. Barnet møter først verden for alvor når det begynner å bevege seg, å gå og løpe, ta opp, løfte og gripe ting. Her knytter barnets erfaring sammen ord og mening. Det skjer i møtet og ”sammenstøtet med verden”. Ordene vokser mot begrepet og blir til tankens verktøy. Slik synes det å være en indre sammenheng mellom å gripe og å be-gripe. Steinerpedagogikken er ikke alene om å mene at barnet forbereder seg på en stadig mer kvalifisert tankevirksomhet når det lærer å bevege seg aktivt og allsidig. Selv om nyere forskning har påvist at barn tenker helt fra de er nyfødte, synes det å være en meningsfull rekkefølge og sammenheng mellom de klassiske ferdigheter å gå, snakke og tenke. Grov- og finmotorikk utvikles gjennom uteliv i skog og mark. Løping, hopping, klatring, skigåing og bruk av slengtau er gode aktiviteter. Likeledes øves det motoriske gjennom daglige ringleker og gjennom å få delta i enkelt arbeid, som f.eks. matlaging, snekring og Læreplan for steinerskolene 2007, grunnskolen v 1.01 Side 5 av 81 annet håndverk. Barnet øver også mot, selvfølelse gjennom fysisk mestring. Gjennom erfaring med egen kropp kan barnet oppleve sine egne begrensninger, men også oppleve å utvide sine grenser ved å stadig øve seg. Sanseerfaringer gjennom egenaktivitet og egne erfaringer er med på å gi barnet tillit til egne sanser, og derigjennom virkelighetsnære opplevelser. Ethvert nytt område som erobres, kjennes som en seier for barnet, øker selvfølelsen og opplevelsen av å være til. Gjennom utelivets opplevelser får barnet kjenne både på det å bli sliten av å gå langt, fryse og å være sulten. Slik får det en reell følelse av kroppen sin og et realistisk forhold til hva den kan mestre. Fantasi og kreativitetskompetanse øves gjennom

  • stimulerende lekemiljø
  • leker og materialer som stimulerer fantasien
  • fortellinger, eventyr og dukketeater
  • å gi barnet tid til å fordype seg i leken
  • at pedagogen er et tydelig forbilde i skapende aktivitet

Det arbeides bevisst med å bygge opp under barnets fantasikrefter ved at det i barnets hverdag skapes rom for et frodig, rikt og stimulerende lekemiljø. Det brukes leker og materialer som inspirerer fantasien fordi de er brukbare i mange situasjoner. Kasser og klosser, kapper, tepper og andre tekstiler i mange farger kan barnet fritt kan bruke til å omforme personer og omgivelser etter behov. Leker og materialer som ikke er normerte og ferdig utformet, brukes bevisst fordi dette stimulerer barnets skapende krefter. Fortellinger, eventyr og dukketeater gir barna impulser lekende kreativitet. God tid til den frie leken vektlegges fordi barna dermed får mulighet til å komme i dyp konsentrasjon og til å utvikle sin egen skaperglede. Pedagogens oppgave er å skape et frodig miljø og legge til rette for at leken kan blomstre. Det gjør pedagogen ved å være et tydelig forbilde i skapende aktivitet og ved å arbeide med synlige prosesser slik at barnet kan følge med eller delta fra begynnelsen til et ferdig resultat som senere skal brukes i barnehagen, for eksempel. bake brød, vaske, sy eller strikke leker, snekre hyller eller leker, reparere osv.

  • Leken er selve instrumentet for læring i første syvårsperiode.
  • Leken er barnets arbeid.
  • Leken er kreativ omforming av erfaringer eller etterligninger.
  • Leken fremmer selvaktelse, kreativitet og selvfølelse.
  • Leken er arena til fysisk utfoldelse og dyktiggjøring.
  • Leken fremmer respekt for regler og avtaler.
  • Leken utvikler tilhørighet og oppmuntrer til samarbeid

Et barns lek i denne alder består i å oppleve hele skalaen av sansning og kroppsbevegelse og deretter foreta en utforskning av sin fantasiverden. I løpet av denne lekende utforskningen bygges intellektuell vekst opp, uten bevisst anstrengelse fra barnets side. Lek og bevegelse henger tett sammen. Barnets kropp er en helhet hvor både tanker, følelser og intellekt inngår sammen med bevegelsene. Etisk og moralsk kompetanse øves gjennom

  • sannferdige forbilder
  • regler
  • ritualer
  • hjelpsomhet Læreplan for steinerskolene 2007, grunnskolen v 1.01 Side 6 av 81
  • takknemlighet
  • å ta vare på hverandre og naturen
  • fortellinger som orienterer, ikke moraliserer
  • å forberede og feire årstidsfester

Det tas på alvor at barn trenger et koordinatsystem for det gode, det vakre og det sanne i verden, samt respekt for andre mennesker, andre kulturer, ja for alt det naturgitte vi er omgitt av. Dette krever et personlig engasjement fra oppdrageren. Både barn og voksne trenger sjelelig-åndelig orientering for å utforme sine liv. Vi trenger verdibegreper og oppgaver som vi kan forbinde oss med. Derfor vektlegges klarhet og sannferdighet fra de voksne og at barna skal ha enkle regler og ritualer å forholde seg til. Eksempler på dette er å øve hjelpsomhet, å ta vare på hverandre, å uttrykke takknemlighet når det er adekvat, og høre fortellinger om mennesker og hendelser som orienterer og berører uten å moralisere, eller ved å forberede og å feire årstidsfester. Sosialkompetanse øves gjennom

  • Fellesskap
  • Struktur
  • Regler
  • Rytme
  • Handling
  • å gi hverandre tid og rom

Å omgås hverandre må læres. Uten sosial kompetanse er den enkeltes liv i fellesskap utenkelig. Barn er fra fødselen av sosiale vesener og vil vokse inn i de menneskelige relasjonsforholdene. Dette felt øves ved at:

  • Det finnes en strukturert dags- og ukerytme.
  • Det finnes regler og tydelige oppgaver for det enkelte barn og for hele gruppen.
  • Det finnes mulighet til å øve praktiske gjøremål sammen med voksne.

Barnet lærer å gi plass til andres interesser. Til dette trengs regler, avtaler og tillit. Man tilstreber et fellesskap gjennom å lære seg nødvendigheten og gleden av å gi og få og hvordan man kan løse konflikter. Alt øves gjennom handlinger og erfaringer, ikke gjennom lange forklaringer. Sanse- og iakttakelseskompetanse øves ved gjennomtenkt bruk av

  • form
  • farge
  • lyd
  • tone
  • språk
  • naturmaterialer

Barn trenger en våken bevissthet for det som skjer rundt dem og med dem. Et slikt sanseapparat utvikler seg i tillit til egen iakttakelsesevne. Derfor trenger barnet pålitelige og uforfalskede sanseinntrykk. Det nødvendige kravet om mediekompetanse som kommer senere, får her sitt pedagogiske fundament. En forutsetning for dette er en god språkkompetanse. Barnet må først og fremst ha mulighet til å kunne oppdage og utforske den reelle verden med sine sanser. Slik kan barn i denne aldersgruppen lære seg å kjenne og å forstå enkle, iakttakbare sammenhenger. På denne måten og sammen med egen Læreplan for steinerskolene 2007, grunnskolen v 1.01 Side 7 av 81 oppdagerglede, opplever barnet etter hvert også de elementære naturlover. Barnet trenger trygghet for å forstå både den ytre verden og sin egen indre verden med dens forestillingsbilder. Motivasjon og konsentrasjonskompetanse øves ved å

  • stimulere via forbilde og naturlig etterligning
  • inspirere til interessante og stimulerende aktiviteter
  • gi barna mulighet til å delta i meningsfullt arbeid sammen med voksne
  • gi barna mulighet til å oppleve tydelige arbeidsprosesser
  • gi barna opplevelse av regelmessige gjentagelser og rytme gjennom dagsrytme, ukerytme og årsrytme
  • gi barna mulighet for en regelmessig veksling mellom aktivitet og ro i løpet av dagen
  • gi barna mulighet til tid for indre ro

Alle disse elementene som her er nevnt, hjelper barnet til både motivasjon og konsentrasjon. Opplevelsene og erfaringene som barnet gjør, er i første omgang råmateriale. Skal det forvandles til vekst og utvikling, må barnet få anledning til å fordøye, organisere og integrere disse erfaringene i seg selv gjennom leken. Barn former fritt sin egen lek og har rett til å få leke i overensstemmelse med sin alder. Hver alder har sine lovmessigheter og sine typer lek. Får utviklingen gå i takt med barnet, vil barnet som syvåring ta imot lærdom og veiledning fra læreren med takknemlighet og interesse. Å lære en arbeidsgang å kjenne fra begynnelse til slutt, gir barnet mye læring og nye sannheter som det selv kan være med på å oppdage, uten å bli belært på en ensidig intellektuell måte. Læreplan

Les også brosjyren.  La barn være barn