Læreplaner

Å være lærer i en Steinerskole gir stor frihet. Som bakteppe for din undervisning har du de godkjente læreplanene, skolens kultur og tradisjon. Ved siden av deg dine kolleger og deres erfaring og kompetanse. Foran deg har du din klasse, dine elever.

Det er et stort ansvar å ha friheten til å velge ut, slå sammen, legge til og utheve momenter og ikke minst velge metoder hver dag, hver uke og i hver periode. Alt det som sammenfattes i din egen årsplan og i skolens arbeid med lokale læreplaner.

Hva gjør vi? En kortfattet oversikt.

Utvalgte pedagogiske artikler

Mange flere artikler finner du i STEINERBLADET! Her presenteres et lite knippe pedagogiske artikler som kan gi svar på ofte stilte spørsmål!

6-åringen

Barnets første syv år er fylt med læring. Mennesket lærer aldri mer enn i denne livsfasen. Men alt et barn tilegner seg av erfaringer, skjer på en måte uten at det vet det selv. Bekjentskap med mennesker og dyr, smaker, lyder, synsinntrykk, sammenstøt, motorisk mestring og selvforglemmende lek, inngår i et hele som bare en voksen begrepsdannelse kan dele inn i områder.

For steinerskolens pedagogikk står 6-åringens liv i 1. klasse i forberedelsens tegn. Det skal legges en grunn for den videre skolelæring, en læring som først i neste fase blir klart preget av barnets egen bevissthet om seg selv som lærende. I førskoletiden vil det bety at barnet møter et bredt spekter av livsområder som alle grenser inn til og overlapper hverandre, men som utgjør en sammenhengende helhet for barnet, fremfor å dele skoledagen inn i separate skoletimer.

Les også brosjyren.  La barn være barn

Grønn skole

Steinerskoleforbundet anbefaler hver skole å implementere følgende tiltak:

  • Etablere et Grønt råd bestående av lærere, elever, ledelse og (foreldre). Gjerne lærere og elever fra flere trinn. Rådet kan ha som oppgaver å a) å holde (månedlige) rådsmøter, for planlegging og strategi og implementering av Grønn Plan, samt legge til rette for å involvere samtlige i skolen, b) utarbeidelse og opprettholdelse av Grønn Plan, c) kommunisere med resten av skolen.
  • Utarbeide en Grønn Plan med 1-eller-2årige mål knyttet til utvikling av Grønn skole. Denne planen er det rådet som har ansvar for å gjennomføre med hjelp av hele skolen. Hver skole burde ha minst ett mål de arbeider mot i felleskap. Målene defineres av hver enkelt skole, etter behov. Målet har til hensikt å a) sørge for at hver enkelt skole er i kontinuerlig utvikling med tanke på det Grønne. b) Bevisstgjøre alle i skolen om en felles visjon for fremtiden, c) utvikle og bevisstgjøre skolen og samfunnet rundt om den allerede eksisterende «Grønne profil»
  • Sørge for fast deltagelse ved en årlig Grønn skole-samling, med minst en lærer fra rådet. Grønn skole-samling arrangeres av skoler som ønsker det, på rundgang i samarbeid med Forbundet. Samlingen skal bidra til utveksling av ideer og inspirere til økt samarbeid med andre skoler.

For å bistå skolene i prosessen med å bli «grønnere» vil Forbundet fortsette støtten til utvikling av ressurser.

RESSURSER FOR GRØNNE SKOLER
  • Grønt perspektiv: utdrag fra læreplan, Ide & innhold, økologisk perspektiv, andre pedagogiske tekster. Utarbeidet av Anna Trede
  • SUMMENDE SKOLER – Et ressurshefte i birøkt
  • Grønn arbeidsplan for alle trinn (arbeidshefte)
  • Grønn Inspirasjon. oversikt over steinerskolens grønne aktiviteter, trinnvis.
  • Grønn Plan- et eksempel
  • Oppskriftshefte grønne matpakker
  • Oppskriftshefte grønn SFO-mat
  • Summende skoler, ressurshefte i birøkt
Selvstendige skoler

Steinerskolene har mye til felles, samtidig som de fremstår som selvstendige og egenartede. Vi deler grunnleggende verdier og de kommer de til syne på veldig forskjellige måter. Egenarten ved hver skole beror i stor grad på engasjement. Lærerens frihet og påfølgende ansvar gir rom for at en steinerskoles egenart får blomstre. Skolene formes av engasjerte ansatte, foresatte og elever som har vilje til å gjennomføre sine vyer. Grønn Skole er et eksempel på et slikt engasjement, et foreldreinitiativ fra 2011 som har fått grobunn i mange norske steinerskoler.

Foreldreinitiativ

Grønn skole har som hovedmålsetning å heve steinerskolenes økologiske profil. Mange foreldre velger Steinerskolen fordi den fremstår som langt mer orientert mot natur, økologi, bærekraftighet enn mange andre institusjoner i vårt samfunn i dag. En slik orientering blir viktigere og viktigere, i en tid hvor også nødvendigheten, ikke bare ønsket om den, fremtrer.

Flere grunner

Det er flere grunner til at steinerskolene assosieres med økologi. I steinerskolene dyrkes og fremmes barnets forbindelse til naturen allerede fra barnehagen av, med fokus på årstidene og omgivelsene i forandring. Gjennom årene på skolen fortsetter dette etterhvert som årene løper- hele tiden med en hensikt å skape sammenheng for eleven, mellom seg selv og sine omgivelser. I steinerskolens læreplan ligger det eksplisitte føringer for denne type undervisning. I tillegg til vår læreplan og tradisjon eksisterer steinerskolene i et større fellesskap med andre impulser inspirert av Rudolf steiner, deriblant det Biologisk Dynamiske landbruket.

Ikke en oppskrift

Grønn skole er ikke en oppskrift men en mulighet. Hver skole har med sin egenart et potensiale som kan virkeliggjøres med et engasjert kollegium, ivrige foreldre og ikke minst elevene. Eksemplene er mange- utekjøkken og varmkompostering i skolehagen, landbrukspraksis, birøkt som en del av skolehverdagen og mye mer. Flere av våre skoler er miljøsertifisert og debiomerket. Det finnes ingen fasit på hva en Grønn Skole er, foruten at den løftes av et sterkt engasjement.

Lokale planer

Mange av steinerskolene har allerede utarbeidet detaljerte lokale læreplaner, som verktøy for oppnåelse av kompetansemål. På samme måte kan Grønn Skole bistå en skole i å gjennomføre lovpålagte og forpliktende kompetansemål Steinerskoleforbundet ønsker at initiativ og engasjement skal ønskes velkommen i alle våre skoler, for vi vet at det er på den måten de kan skape egenartede miljøer som kan bidra til å heve trivsel, kompetanse og når alt kommer til stykket- en bedre hverdag for alle involverte.

IKT

Hvorfor?

Digitale prosesser er ikke like åpenlyse og selvforklarende som mekaniske og andre, hverdagslige prosesser. Av den moderne medborger forventes derfor både en grunnleggende fortrolighet med informasjonsteknologiske systemer, og en grunnleggende forståelse av hvordan disse fungerer og vedlikeholdes. I den grad vi finner oss til rette i våre teknologiske omgivelser, i den grad vi forstår sammenhenger og er i stand til å løse problemer, styrker vi evnen til effektivt, aktivt og med en indre sikkerhet å kunne delta i det moderne demokratiske samfunn og arbeidsliv.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien favner alt fra informasjonsforvaltning og informasjonsformidling, til underholdning, sosiale aspekter, og den har stor betydning på områder som økonomi, handel, transport, produksjon og helse. Dette innebærer at informasjonsteknologi er tett sammenvevd med etiske problemstillinger, menneskelige verdier, økologi og ansvar for både en selv, for andre og for våre naturlige omgivelser. Således blir IKT-faget et viktig felt for det unge mennesket.

IKT-faget øver nedbrytingen av komplekse hendelser til sekvensielle algoritmer, og vi lærer å forstå hvordan intelligente prosesser etterlignes eksempelvis med elektroniske koblinger. Dette bidrar til å arbeide med spørsmål omkring menneskelige ferdigheter, kunstig intelligens og problematikk som er forbundet med autonome systemer.

Hvordan?

Steinerskolens læreplan vektlegger en aldersmessig forankring av faget i praktisk erfaring, i gradvis tilegnelse av grunnleggende ferdigheter som danner fundamentet for selvstendige vurderinger og videre læring. I småklassene arbeides derfor målrettet med tekst, formidling, billedbruk, estetikk. Etter hvert utvides arbeidsmåtene til å omfatte digitale redskaper, for deretter å tilegne oss en analytisk forståelse av den tekniske virkemåten og med å erverve selvstendig vurderingsevne for de sosiale, etiske, menneskelige og fremtidsrelaterte aspektene.

Å tilegnet seg en grunnleggende forståelse av hvordan våre digitale omgivelser er utformet, er et sentralt mål i Steinerskolen.
Kunnskap settes i sammenheng. Før elevene skaper sin egen TrueTyp-font, kan det være relevant å studere skriftens historie.

Eurytmi og formtegning

Kommer...

Kommer…

Ofte stilte spørsmål

Hvordan kan en steinerskolelærer undervise i alle fag gjennom hele grunnskolen?

Klasselæreren er ikke den eneste læreren barna får undervisning av. Alle klassene har egne faglærere i tillegg til klasselærerne som gir undervisning I fag som eurytmi, håndverk, fremmedspråk, musikk osv. Klasselæreren er imidlertid ansvarlig for hovedfag, en 90 minutters time i begynnelsen av hver skoledag. En hovedfagsperiode varer i en periode på 3-6 uker og dekker mye av innholdet i pensum. En vanlig misforståelse i vår tid er at utdanning kun er overføring av informasjon. Fra et steinerpedagogisk synspunkt innebærer også skolegangen oppvåkningen av andre kapasiteter i barnet – evnen til å tenke klart og kritisk, evnen til å oppleve og forstå fenomener i verden, samt evnen til å skille hva som er vakkert, godt og sant. Klasselæreren går en lang vei med barna mot forståelse av en verden bestående av sammenhenger. Det er en selvsagt en stor jobb for steinerskolelærere å mestre innholdet i de ulike fagene som de underviser i, men deres største ansvar ligger i evnen til å arbeide med de indre verdier slik at barnet kan vokse og utvikle seg som menneske. Gjennom denne tilnærmingen til undervisning mener vi at barnet forberedes på den virkelige verden.

En klasselærer i steinerskolen følger ideelt sett klassen sin gjennom hele grunnskole, hvorfor?

Dette spørsmålet oppstår ofte som følge av foreldrenes opplevelse av den offentlige skolen hvor en lærer arbeider med en klasse i ett kanskje to år. Det kan være utfordrende for læreren og eleven å utvikle det dype medmenneskelige forhold som er en del av grunnlaget for god læring, dersom endringene er hyppige. Vi mener at hvis barnet er trygg i sin relasjon til den voksne er det i bedre stand til å lære. Samspillet mellom lærer og foreldre har også muligheten til å utvikle seg dypere og mer meningsfullt over tid, noe som gagner alle parter i stor grad. Det sosiale samspillet mellom lærer-elev-foreldre er en vesentlig del av undervisningssituasjonen, og dette er derfor en viktig del av den steinerpedagogiske lærerutdanningen.

Hva er eurytmi?

I Steinerskolen er eurytmi et obligatorisk fag som gjennom et mangfoldig bevegelsesuttrykk integrerer de ulike fag. I all bevegelse ligger det dyp personlig læring. Gjennom eurytmien lærer elevene bokstaver, rytmer, dikt og musikk med hele kroppen. Ved å øve felles koreograferte former blir både den individuelle orienteringen i rom og tid og sansen for det sosiale samspillet styrket. I tverrfaglige prosjekt egner eurytmi seg svært godt.

Har Steinerskolen en vaksinepolitikk?

Det har i den senere tid vært diskusjon om steinerskolenes holdning til vaksinasjon, på bakgrunn av at barn ved enkelte Steinerskoler har noe lavere frekvens av vaksinasjon enn landsgjennomsnittet. Avgjørelsen om vaksinasjon er enkel og vanskelig på samme tid. Enkelte foreldre er blant annet bekymret for mulige bivirkninger og synes det er et vanskelig valg. Vaksinasjon er frivillig, og vi respekterer det valget hver enkelt forelder tar. På et overordnet nivå er spørsmålet om vaksinasjon enkelt. Vaksinasjon er et sentralt helsepolitisk verktøy, både i Norge og globalt. Steinerskolen ønsker at våre klasserom skal helsemessig trygge og fri for smitte. Vi anser vaksinasjon som et relevant helseforebyggende tiltak og vi har tillit til og legger til rette for helsemyndighetenes arbeid for å sikre god folkehelse og forebygge epidemier i befolkningen. Steinerskoler drives av lærere, og de helsefaglige spørsmålene knyttet til vaksinasjon ligger rimeligvis utenfor vår vurdering. Tema for steinerskolen er, og vil alltid være, barns læring og pedagogisk utvikling.

Hvordan forholder Steinerskolen seg til nasjonale prøver?

Skole handler om å oppøve mange flere ferdigheter enn de som kan måles. Steinerskolene velger fordypning og langsom progresjon. Våre lærere har stor frihet til å tilpasse undervisningen til sin gruppe, og eleven får utvikle sin kunnskap og kreativitet for å oppleve mestringsfølelse, lærelyst og eget initiativ. Standardiserte prøver fremmer ikke noe av dette. Steinerskolens læreplan er godkjent som likestilt med den offentlige læreplanen i Norge. Med dette menes at undervisningen dekker de samme kompetansemål som i kunnskapsløftet, men med ulik pedagogisk vektlegging. Progresjonen og kompetansemålene de fire første årene skiller seg vesentlig fra den offentlige læreplanen. Nasjonale prøver tar direkte utgangspunkt i offentlig skoles læreplan. Kompetansemålene i steinerskolens læreplan etter 4. klasse er så forskjellige at elevene ikke har grunnlag for å avlegge disse prøvene. Steinerskoleforbundet har siden 2003 arbeidet for at steinerskolenes elever skal få bli testet og målt etter sin egen læreplan, uten at vi har blitt hørt. Når steinerskoleelver gjennomfører nasjonale prøver i 5. klasse, testes de i et spekter av ferdigheter vi som skole ikke har undervist dem i og ikke forventer at de kan. Vi er ikke pålagt å ha øvet dem i disse emnene, og vi legger ikke om undervisningen for å oppnå resultater på prøvene. Disse testene gir derfor ingen mening som redskap for vurdering av elevenes nivå. Deres pedagogiske verdi er negativ. For elevenes skyld burde nasjonale prøver eventuelt tilpasses undervisningen og progresjonen i steinerskolen. Når dette ikke skjer, er det naturlig at enkelte foreldre ikke ønsker å utsette sine barn for en nærmest garantert følelse av å mislykkes. Vi vil understreke at dette kun gjelder prøvene på 5. trinn. I de nasjonale prøver på 8. og 9. trinn er det ingen diskrepans mellom steinerskolene og de offentlige, hverken i oppmøte eller i resultat. Merk også at steinerskoleelever gjennomfører videregående og universitetsutdannelse på lik linje med barn som har gått offentlig skole.

Hvordan går det med elever fra Steinerskolen etter endt utdanning?

Tidligere steinerskoleelever gjenspeiler et bredt mangfold av profesjoner og yrker inkludert medisin, jus, vitenskap, teknikk, datateknologi, kunst, samfunnsfag, politikk, og akademia. Ifølge en studie av tidligere steinerskoleelever I USA:

  • hadde 94% tatt høyere utdanning
  • 47% valgte humanistiske eller kunstfag
  • 42% valgte realfag eller matematikk
  • 89% av de spurte var svært fornøyd med sitt valg av yrke
  • 92% av de spurte satt høy verdi på evnen til kritisk tenkning

Når begynner IKT-undervisningen i Steinerskolen?

I Steinerskolen bruker vi ikke datamaskiner på barnetrinnet. I Steinerskolen legges det stor vekt på den praktiske gjennomføringen av alle oppgaver, og eleven skriver egne tester ut ifra lærerens muntlige presentasjon av stoffet. Vi mener det er viktig for elevene å samhandle med hverandre og med lærerne i sin utforskning av ideer, og at utvikling av kunnskaper, ferdigheter, evner og indre kvaliteter også er en kreativ prosess som krever deltagelse. Introduksjon av IKT skjer først på mellomtrinnet når eleven skal lære seg teknikker i databruk som touch og programmering.

Hvorfor anbefaler steinerskolelærere å begrense bruk av skjerm for barn?

Et av de sentrale mål i steinerpedagogikken er å stimulere til en sunn utvikling av barnets egen fantasi. Kreativitet er en vesentlig del a tankevirksomhet. Forskning viser at overdreven bruk av skjerm hos barn hemmer evnen til egen billeddannelse, altså kan det hemme utviklingen av barnets fantasi. Foruten å stille spørsmål ved effektene av mediet på barns utvikling, er vi også skeptisk til mye av innholdet i det barn utsettes for, som ikke nødvendigvis er tilpasset deres modenhet og utvikling. Det finnes mye forskning som underbygger disse bekymringene:

Hvordan er overgangen til offentlig skole, dersom barnet ønsker å bytte skole/foreldre flytter osv?

Kompetansemålene i steinerskolens barnetrinn er ikke sammenfallende med de i den offentlige skole før på 10.trinn. Likevel vil barn som begynner i en steinerskole i løpet av de fire første skoleårene vanligvis lett tilpasse seg sin klasse i lesing, matematikk og grunnleggende akademiske ferdigheter. De kan ha mer å lære i kroppslige koordinasjonsevne, kroppsholdning, kunstneriske og sosiale aktiviteter, kursiv håndskrift og lytteferdigheter. Lytting er spesielt viktig siden det meste av det faglige innholdet i steinerskolen presenteres muntlig i klasserommet av læreren. Den muntlige overleveringen av fagstoff styrker den menneskelige relasjonen mellom barnet og lærere og er viktig for sunn læring- for det overordnede målet om forståelse og kunnskap i stedet for bare å gi informasjon. Barn som er vant til å lære av datamaskiner og andre elektroniske medier blir nødt til å justere seg ved bytte til en steinerskole. De barna som kommer inn i steinerskolen i på mellomtrinnet bringer ofte med seg mye informasjon om verden. Noen ganger må elever fra offentlig skole avlære noen sosiale vaner, som for eksempel en tendens til å oppleve læring som konkurranseaktivitet. Dessuten må de lære seg å ta i bruk sine kunstneriske og praktiske evner i langt større grad enn de er vant med. Barn som bytter fra steinerskolen til den offentlige skolen i løpet av de tidlige barneskole årene må sannsynligvis oppgradere sine leseferdigheter og nærme seg naturfagstimene annerledes. Naturfag på steinerskolen tar utgangspunkt i det naturlige fenomener i stedet for de abstrakte begreper og lover. På den annen side er vanligvis steinerskoleelever godt forberedt for samfunnsfag, praktiske og kunstneriske aktiviteter, og matematikk.

Hvorfor lærer ikke elevene bokstaver i første klasse?

Steinerpedagogisk metodikk tar utgangspunkt i at det tar tid – og skal ta tid – å bli en dyktig skriftspråkbruker. Steinerpedagogen underviser ikke i skriving og lesing så tidlig som mulig, ikke så fort som mulig, men så omfattende og fullstendig som det er nødvendig for at læreprosessen kan føre til full oppnåelse av målene. Først i løpet av 3. klasse etableres individuell lesing av trykt tekst som en jevnlig aktivitet for alle, godt forankret i opparbeidelse av interesse og førforståelse i læringsfellesskapet. Et viktig særmerke i begynnerundervisningen på steinerskolen er at elevene ut fra motiver i fortellestoff tegner former som blir til bokstaver, og at veien til lesing går via skriving. Skrive-leseopplæringen begynner som en aktiv billedprosess knyttet til nære og kjære innhold og går en vei fra konkret til abstrakt. Veien til en bred lesekompetanse går fra å lese det man selv har skrevet til å lese ukjent tekst, fra lesing i kor til lesing alene, fra høytlesing til stillelesing, fra å leve seg inn i tekst til å forstå̊ og ta stilling til budskap eller lese mellom linjene. I følge en undersøkelse gjort på New Zealand I 2009 er det ingen forskjell i leseprestasjon mellom barn som hadde fått tidlig opplæring i lesing og de som ikke hadde fått det fra og med 10-års alder. Steinerskolen har som ambisjon å gi eleven en levende interesse for lesing og læring som fortsetter inn i voksenlivet. Hvert barn har sitt eget optimale tidspunkt hvor de knekker lesekoden, og vi mener det er viktig å ikke presse denne utviklingen. Det kan lett utvikle seg i barnet følelser av mindreverdighet dersom dette skjer. Noen barn vil ut ifra eget initiativ lære å lese i tidlig alder og denne interessen kan og bør oppfylles, så lenge det kommer naturlig fra barnet. Menneskelig vekst og utvikling forekommer ikke på et lineært vis, og den kan heller ikke måles.

Fenomenologisk undervisning

Kommer...

Kommer…

Kunst og håndverk

Kommer...

Kommer…

Vurdering

Kommer...

Kommer…