Vi skriver april, det er blitt vår etter en lang og kald vinter og etter en interessant konfrontasjon mellom to fremstillinger av Steinerskolen. ”Og aldri skal de møtes”, skrev Jon Rognlien i Morgenbladet 5.mars 2010 om de to bøkene. Dette er i alle fall sant. Verken partene eller bøkene snakker sammen. De handler bare tilsynelatende om det samme.

I et VG-oppslag 08.mars 2010, påstås under tittelen "Steinerskolene skal lære uten data" igjen at Steinerskolens elever ”slipper dataundervisning”. Videre sies det at ”Steinerskolenes vegring mot data de første skoleårene egentlig begrunnes i Rudolf Steiners skrifter om at tidlig omgang med tastaturer og teoretisk kunnskap kan gi hjerteproblemer og annen fysisk sykdom senere i livet.”

Av Gottfried S. Fjeldså

Av Anne Lise Fjeldså

Den første kimen til denne betraktningen kom allerede for mer enn to år siden. Jeg skulle ut i fødselspermisjon og var aktivt opptatt med å finne en etterfølger. I tillegg hadde vår eminente norsklærer gjennom mange år gått av med AFP, så da manglet vi i prinsippet enda en norsklærer som etter hvert kunne bli min fagkollega på høystadiet. For å gjøre en lang historie kort: å finne norsklærer til vårt videregående trinn var ikke lett. Arbeidsbyrden er stor, betraktelig større enn i offentlig skole, og vi kan heller ikke konkurrere med en lektors lønning i det offentlige. Men, jeg har alltid vært opptatt av at man som norsk- og litteraturlærer på en steinerskole, har den velsignede læreplanen. En læreplan der man sammen med elevene kan ta spennende og givende dypdykk i den store verdenslitteraturen. Dette kan man vel ”friste” med, eller la seg friste av? Det trodde jeg…

Av Marianne Tellmann, Tidsskriftet Steinerskolen 3-2007

Marianne Tellmann har arbeidet som klasselærer ved Rudolf Steinerskolen i Vestfold 1980-1998, deretter ved lærerutdanningen på Rudolf Steinerhøyskolen, der hun underviser i norsk.

Lurer du på om steinerskolens pedagogiske tilbud kan være noe for ditt barn?

Steinerskolens mål er å utdanne lærevillige og sosialt modne elever gjennom en forening av akademiske og kunstneriske fag. Skolen har langsiktige og ambisiøse mål for den enkelte elev.

Steinerpedagogikken har tilbud for barn fra barnehagealder gjennom grunnskolen og ut videregående trinn. Det går en rød tråd gjennom skolens læreplan, hvor fag og undervisning er i sammenhengende forvandling gjennom hele skoleløpet, i takt med elevens utvikling og alder.

Steinerskolene samarbeider over landegrensene, men landene har selvsagt sine egne læreplaner. Helheten og sammenhengen i steinerskolens læreplan er gjennomarbeidet og grundig utprøvd gjennom en nesten hundre år lang pedagogisk praksis.

Hvordan er det å ta barnet ut av sitt lokalmiljø for å sende det til steinerskolen? Hva er tilpasset opplæring i steinerskolen? Har steinerskolen en rektor og formidler steinerskolen kunnskap? Disse og andre spørsmål får du forhåpentligvis svar på i denne artikkelen.

En av de bærende ideer i Steinerpedagogikken er at alle mennesker, også utviklingsforstyrrede/hemmede, har en indre kjerne, en personlighet, som er sunn. men evnen til utfoldelse er begrenset eller låst av fysiske og/eller psykiske hemninger.

I dag drives det 36 steinerskoler og 56 steinerbarnehager i Norge, det vil si at nesten 6000 barn og unge går i en steinerskole eller steinerbarnehage her til lands.

Internasjonalt finnes det rundt 1000 steinerskoler og 1800 steinerbarnehager fordelt på alle verdens kontinenter. Steinerpedagogikken har dannet grunnlag for undervisning innenfor de mest ulike religiøse, kulturelle og økonomiske forhold.

Steinerskolene ønsker å drive skole basert på et utvidet skolebegrep. Det nnebærer at skolen er arena for mer enn klasseromsundervisning: Skolen er gså en levende møteplass for kulterell virksomhet hvor elever, familier, ærere, nærmiljø møtes gjennom små og store kulturelle begivenheter.